Forfatterforbundet mottar kollektive vederlagsmidler for privatkopiering av åndsverk. Disse skal utbetales til opphavere med utgitte verk. Det er forfattere som har utgitt voksen skjønnlitteratur som kan kreve vederlag fra Opphavernes vederlagsordning.
Ny utlysning vil komme høsten 2025. Det vil da bli åpnet for å kreve vederlag for årene 2022, 2023 og 2024. Dette vil bli publisert på Forfatterforbundets nettside og gjennom våre sosiale kanaler.
Velkommen tilbake da!
Forfatterforbundet mottar kollektive vederlagsmidler for privatkopiering av åndsverk, på lik linje med de andre skribentorganisasjonene i Norge. Pengene skal utbetales til opphavere med utgitte verk. Forfattere som har utgitt voksen skjønnlitteratur kan kreve vederlag fra Opphavernes vederlagsordning, som driftes av Forfatterforbundet.
Ordningen betalte ut vederlagsmidler for første gang i fjor. I denne runden kan du kreve vederlag for bøker utgitt i 2021, 2022 og 2023, maksimalt 2 verk pr år, totalt seks verk. Antallet gjelder selv om du har flere enn to utgitte verk per år. Krav om vederlagsmidler kontrolleres opp mot lister vi mottar fra Bokbasen.
Fikk du vederlag for to verk utgitt i 2021 og/eller 2022 i fjor, kan du ikke kreve ytterligere vederlag for disse årene i år. Innkommende krav i år blir sjekket opp imot utbetalte krav fra i fjor.
For at vi skal kunne utbetale vederlagsmidler, ber vi deg fylle ut et skjema, se lenke nederst. Skjemaet er felles for alle år du krever vederlag for. Før du sender inn, sjekk i oppsummeringen at alle opplysninger du har oppgitt er korrekte. Vederlaget er skattepliktig, og du må selv sørge for å skatte av beløpet. Er du usikker, ta kontakt med Skatteetaten.
Vederlagsmidlene kommer fra Kopinor og Norwaco, og er underlagt Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.
Alle krav må være innsendt innen 30. september kl. 23.59.
Er kravet ditt gyldig, vil pengene utbetales til din konto. Krav om vederlag for sakprosa, barne- og ungdomslitteratur eller for andre år enn oppgitt vil bli avvist.
Her finner du hele vedtaket for Opphavernes vederlagsordning, vedtatt på Forfatterforbundets landsmøte, 30. april 2023.
Formålet med loven er å sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere. Loven skal blant annet bidra til at opphavere får økonomisk vederlag for bruken av sine verk.
Loven gjelder for de midlene Forfatterforbundet mottar fra forvaltningsorganisasjoner, eksempelvis Kopinor og Norwaco (kopivederlag). Forvaltningsorganisasjoner er i lovens § 2 definert som «enhver organisasjon som ved lov eller ved overdragelse, lisens eller annen avtale har fullmakt til å forvalte opphavsrett eller nærstående rettigheter på vegne av mer enn én rettighetshaver til felles nytte for disse rettighetshaverne, og som har dette som eneste eller viktigste formål, og som er eiet eller kontrollert av sine medlemmer, eller som er organisert uten økonomisk vinning som formål.» Forfatterforbundet er etter definisjonen ikke å regne som en forvaltningsorganisasjon, men må som medlem i Kopinor og Norwaco registrere seg hos Patentstyret som dette. Det er også et krav at forbundet etterlever nærmere angitte bestemmelser i loven.
Et vesentlig moment i lovteksten er at kollektive vederlag så langt det er mulig skal fordeles individuelt til opphavere.
Vederlagsmidler skal fordeles til rettighetshavere på en betryggende og nøyaktig måte og i overenstemmelse med de generelle fordelingsprinsippene, jf. § 12 fjerde ledd bokstav a.
Vederlagsmidler skal fordeles og utbetales uten ugrunnet opphold, og senest ni måneder etter utløpet av regnskapsåret da de aktuelle vederlagsmidlene ble krevd inn, med mindre det er saklig grunn til at fristen ikke kan overholdes.
Dersom rettighetshaveren ikke er funnet innen tre år etter utløpet av det regnskapsåret inntektene ble krevd inn, kan vederlagsmidlene benyttes i henhold til vedtak etter § 12 fjerde ledd bokstav b.
Det følger av § 12 bokstav a. og b. at landsmøtet må treffe beslutning om:
a) generelle prinsipper for fordeling av vederlag til rettighetshavere.
b) generelle prinsipper for bruk av beløp som ikke kan fordeles.
Forfatterforbundets styre har brukt mye tid på å forstå og utrede hva Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett m.v. betyr for oss. Det har vært avholdt flere møter om loven, blant annet i Kopinor og organisasjoner imellom. Forfatterforbundet har dessuten hatt direkte drøftingsmøter med Patentstyret, som er tilsynsorgan for loven.
Det førende prinsipp for loven og direktivet den bygger på, er at kollektive vederlag så langt det er mulig skal fordeles til individuelle opphavere. Om individuelle opphavere ikke lar seg identifisere eller det er for økonomisk kostbart eller på andre måter for krevende å administrere og identifisere dem, er det anledning til å bruke analogier, altså andre størrelser, registre m.v. som gir en analogi å fordele etter.
Materialet vi mottar fra Norwaco og Kopinor er ikke slik at det identifiserer individuelle opphavere. Det baserer seg dels på egen rapportering, dels på spørreundersøkelser, dels på framforhandlede, skjønnsmessige ordninger.
Styret i Forfatterforbundet mener derfor at det mest forsvarlige er å benytte analogier. Etter styrets skjønn er den enkleste og sikreste analogien skjønnlitterære utgivelser, nærmere bestemt at vederlaget fordeles mellom opphaverne til skjønnlitterære utgivelser for voksne innenfor et gitt tidsrom, ved første utdeling bøker utgitt etter 1. juli 2021, da loven trådte i kraft.
Den foreslåtte ordningen ligger nær opp til den Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) i et par år har praktisert for Norwaco-midler for privatkopiering. Ordningen innebærer en kobling mellom utgivelser registrert i Bokbasen for det aktuelle år og opphaver. I søknadsskjemaet kobles utgivelse mot opphaver, som angir sitt personnummer og sin bankkonto. Ordningen NFFO har praktisert, vurderes som kostnadseffektiv og lett administrerbar. Representanter fra styret har gjennomgått ordningen sammen med systemansvarlig i NFFO, og flere i styret har søkt midler i NFFOs ordninger.
Forfatterforbundet gjennomførte i forbindelse med bibliotekvederlagssaken omfattende undersøkelser av statistisk art, blant annet for å finne frem til faktisk salg av bøker. Resultatet av disse undersøkelsene var meget upresise. Å etablere en presis statistikk for salg av bøker byr på juridiske og praktiske utfordringer. Det vil dessuten være kostbart å etablere en slik statistikk, selv om det skulle være mulig. Kopinor og Norwaco gjennomfører omfattende undersøkelser om kopiering. Disse undersøkelsene er heller ikke særlig presise, og det er rimelig å anta at det kan være til dels store mørketall og feilkilder, slik at de ikke egner seg for Forfatterforbundets formål. Styret er derfor av den oppfatning at Bokbasen og utgivelser registrert der gir en bedre analogi og et bedre grunnlag for fordelingen av vederlaget. Dette fordi basen favner alle utgivelser. Bokbasen er den mest oppdaterte og presise katalogen over bokutgivelser i Norge.
I forskriften til Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett m.v. heter det også at det er anledning til å gjøre fradrag i vederlaget til «sosiale, kulturelle og utdanningsmessige ytelser». Det er dessuten også anledning til å bruke direkte henførbare og dokumenterbare midler til administrasjon for å identifisere opphavere og utbetale vederlag. For begge disse gjelder et maksimumsfradrag rundt 10 prosent, dvs. at opphaverorganisasjonene maksimalt kan benytte rundt 20 prosent av midlene til noe annet enn individuelle vederlag.
Forfatterforbundet mottar cirka en tredjedel av det samlede kopivederlaget for voksen skjønnlitteratur fra Kopinor og Norwaco, årlig totalt cirka NOK 1,8 mill. Resten av Kopinor-vederlaget – cirka to tredjedeler, årlig cirka NOK 3,5 mill – mottas av Den norske Forfatterforening (DnF). Forfatterforbundets styre er ikke kjent med hvordan DnF vil praktisere utdelinger av midler som hører til under Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett m.v. Den enkelte opphaver må selv ta standpunkt til om hen også vil be om kopieringsvederlagsmidler for gruppen skjønnlitteratur for voksne fra DnF. Det understrekes at det er status som opphaver som gir rett til vederlag, ikke medlemsstatus. Alle opphavere innen gruppen det utbetales til – det vil for oss si opphavere til skjønnlitteratur for voksne – stiller likt. Det gjelder også bruken av midler som det gjøres fradrag for til sosiale, kulturelle og utdanningsmessige ytelser.
Styret foreslår at dette reviderte dokumentet vedtas som styringsdokument etter Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett, og at styret gis fullmakt til å foreta justeringer og tilpasninger av ordningen innenfor rammene av vedtaket, men alltid slik at målet er å sikre opphavere av skjønnlitteratur for voksne størst mulig vederlag. Fullmakten begrunnes i at ordningen er ny og uprøvd.
Forfatterforbundet har i sin dialog med tilsynsorganet Patentstyret om hvordan en modell for fordeling av midlene bør se ut, oppfattet at det er naturlig at det individuelle i vederlaget er tydelig, og at det er en skjevfordeling av midlene, det vil si en fordeling der det er en forskjell i utbetalingene til rettighetshavere avhengig av graden av oppfyllelse av de valgte fordelingsnøklene.
Styret foreslår at vår forvaltning av disse ordningene legges opp etter et prinsipp om at det gjøres et fradrag i det mottatte vederlag på innstil 10% til sosiale, kulturelle og utdanningsmessige ytelser, ytterligere et fradrag på inntil 10% til forvaltning og administrasjon av ordningen, mens de resterende midlene fordeles på opphavere som selv gjør krav gjeldende for utgitte verk.
Forfatterforbundets styre anbefaler følgende justerte modell for fordeling av kollektive vederlagsmidler som falle inn under Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett:
Fordelingen tar utgangspunkt i tidligere produksjon / tidligere utgitte verk. Det er disse som danner grunnlag for utbetaling av vederlagsmidler. Utgivelse av et verk alene gir likevel ikke tilstrekkelig finmasking til at ordningens krav om individualitet ivaretas. Størst mulig treffsikkerhet må tilstrebes i de empiriske størrelsene.
Utregningen må derfor også basere seg på empiriske størrelser fra tilgjengelig statistikk fra Kopinor, Bokbasen m.v., og ta utgangspunkt også i type verk (lyrikk eller roman), og ytterligere antall sider/tegn per verk og alder på verket, d.v.s. når det utkom.
Styret anbefaler derfor at fordelingen tar utgangspunkt i fire empiriske fordelingsnøkler – utgitte verk, type verk, antall sider, og at det ikke er mer enn tre år siden verket ble utgitt første gang. En opphaver kan kun søke om vederlag for et verk én gang. Dette etterstreber det grunnleggende fordelingsprinsippet, som er at størstedelen av midlene fordeles etter historisk produksjon.
Antall sider vil etter styrets vurdering gi forholdsvis høy grad av treffsikkerhet sammen med type verk. Videre teller det positivt at antall sider/tegn allerede er en etablert fordelingsnøkkel ved andre litterære vederlagsordninger.
Samtidig mener styret at det må stilles krav til at verkets alder ikke er over tre år. Dette er særlig viktig dersom man velger løpende utbetalinger, for å unngå at utbetalingene blir så små at det koster uforholdsmessig mye å forvalte utbetalingene.
I sum mener styret den beskrevne fordelingsmodell gir en individuell utbetaling av vederlagsmidlene som ligger innenfor lovens rammer. Midler som likevel ikke lar seg fordele etter ordningen, må kunne anses som ikke-fordelbare og kan fordeles til gode for den aktuelle opphavergruppen.
Forfatterforbundets styre er særlig opptatt av ansvaret det medfører å forvalte offentlige så vel som kollektive midler. Erfaringer fra andre land i EU, der direktivet har vært implementert noen år, er at organisasjoner som ikke forvalter i tråd med direktivet og lovens intensjon, raskt kan bli gjenstand for søksmål. Dette ønsker vi å unngå.
Opphavere må selv gjøre krav på vederlagsmidler. Dette gjøres ved å gå inn på en nettside hvor alle aktuelle verk kan søkes opp. Her vil den enkelte opphaver kunne gjøre krav på vederlag for sitt verk.
Det kan kun søkes om vederlag for et verk én gang. Det kan ikke søkes om vederlag for verk som er eldre enn tre år.
Vederlag for verk som det ikke er krevd vederlag for, og som er over tre år gamle, avsettes som ikke-fordelbare midler og kan benyttes av organisasjonen til andre formål til gode for opphavere.
En opphaver kan gjøre gjeldende krav for inntil to verk hvert år, selv om en opphaver har flere utgivelser.
Etter loven er organisasjonene pålagt å stille midlene til det enkelte verk til disposisjon for at opphaver kan søke på dem, i tre år. Det vil derfor være mulig å kreve vederlag for ett og samme verk inntil tre år etter utgivelse, men altså kun én gang
Vederlaget fordeles på antall utgitte verk innenfor den aktuelle opphavergruppen for hvert år.
Forslag til ordningen ble vedtatt ved akklamasjon. Styret gis fullmakt til å foreta justeringer i tråd med myndighetskrav eller tilsyn fra Patentstyret.
Forfatterforbundet mottar kollektive vederlagsmidler for privatkopiering av åndsverk. Disse skal utbetales til opphavere med utgitte verk. Forfattere som har utgitt voksen skjønnlitteratur i 2021 og 2022 kan kreve vederlag fra Opphavernes vederlagsordning.
For at vi skal kunne utbetale vederlagsmidler, ber vi deg fylle ut et skjema. Før du sender inn, sjekk i oppsummeringen at alle opplysninger du har oppgitt er korrekte. Vederlaget er skattepliktig, og du må selv sørge for å skatte av beløpet. Er du usikker, ta kontakt med Skatteetaten.
Vederlagsmidlene kommer fra Kopinor og Norwaco. Krav om vederlagsmidler kontrolleres opp mot lister vi mottar fra Bokbasen.
Alle krav må være innsendt innen 27. november kl. 23.59.